Breidablikk skole

Breidablikk skole

Postadresse: 7004 TRONDHEIM, 7080 Heimdal

Besøksadresse: Industrivn. 40, 7080

Telefon: 72549220

Kontaktperson: Eva Bergsjordet, eva-helen.bergsjordet@ou.trondheim.kommune.no

Antall produksjoner: 14

  • Alle

Det samiske Trøndelag, 6. trinn

Kulturarv, Trinn: 6
«Bli med på en spennende reise i samisk kultur og historie. Lær å lage samisk kunsthåndverk som elevene får til odel og eie. Få ett innblikk i den urettferdigheten samene ble utsatt for gjennom årelang fornorskingspolitikk og systematisk diskriminering. Opplev dette i skoletimen i den gamle skolestua på Sverresborg»

En liten beat, 4. trinn

Musikk, Trinn: 4
4.klassingene får et spennende innblikk i musikkens verden når de introduseres for instrumentsamlingen på Ringve Musikkmuseum og Kulturskolens tilbud. Elevene får delta på lyttequiz, gå på omvisning, lage sitt eget instrument og være publikum når jevnaldrende spiller konsert. Ringve Musikkmuseum og Kulturskolen ønsker 4. klassingene i Trondheim velkommen til en dag fylt med musikk!
Omvisning i museet:  Omviseren forteller om Ringve Museum, og tar elevene med på en omvisning i den store instrumentsamlingen på museet. Hvilke instrumentfamilier har vi, og hvordan lager de lyd?  Kulturskolen i konsertsalen: Forestilling og utstilling med elever fra Trondheim Kommunale Kulturskole (TKK). Vi ønsker at opplevelsen i konsertsalen skal ha tilknytning til den skolen som er på besøk, så forhåpentligvis skal noen fra trinnet eller fra andre trinn på skolen opptre. Elever fra TKK som behersker sitt instrument på høyt nivå er ryggraden i konserten. Vi legger vekt på god kontakt med publikum gjennom dialog og felles aktivitet. Periode Uke 14 og 15 - 2016 Se turnèplan for tildeling av dato, tid og informasjon om transport.

Fartein Horgar: Forfatterbesøk for 7.- 10. trinn

Litteratur, Trinn: 7-10
Forfatterbesøk av Fartein Horgar: 7.- 10. trinn kan få besøk av Fartein Horgar forteller den ukjente historien om Norges rolle i Dansk Vestindia (1672-1917).TIDSPUNKT: Uke 38 eller 3  kl 09.30 og 12.00HENDELSENS VARIGHET:  90 minutter ELEVANTALL:  200 elever per foredrag
Med utgangspunkt i historiske fakta og autentiske personer, beretter "Paradisets elendige», (Aschehoug, 2016) den første romanen i en serie på fem, om pionertiden, da nordmenn og dansker på 1600-tallet slo seg opp som plantasjeeiere og slavedrivere på tre små karibiske øyer. Seriens nummer 2, «I slaktemåneden» (Aschehoug, 2017) omhandler det dramatiske slaveopprøret på St. Jan i 1733. Der historien om pionertiden i første bind sees gjennom en ung, norsk gutts øyne – Johannes fra Øygarden, 16 år, oppleves slaveopprør og slavetilværelse av ungjenta Tahiry, som har røtter på Madagaskar. Bok nr 3 i serien, «Frihetens kjøtere» (september 2018), omhandler gullalderen i Vestindia. Mot slutten av 1700-tallet vokser det frem en klasse frie sorte, tidligere slaver som enten har fått, eller kjøpt, sin frihet. Tema for romanen vil være deres tilpasning til en ny virkelighet, og de hvites bestrebelser på å hindre utviklingen. Begivenhetene er sett gjennom øynene til en tidligere husslave, og hennes datter. Bok nr 4, «Benjamins reise», som skal ut til 2019, og vil omhandle tiden frem mot slaveriets opphør, i 1848. Danmark-Norge forbød slavehandel i 1803. Da overtok piratene. Denne perioden har en rømt slaves perspektiv. Benjamin mønstrer på et slikt piratskip, og seiler selv i slavetrafikk, men en personlig opplevelse blir en øyeåpner, og han slutter seg til opprøret i 1848, som gjør en ende på slavetiden.

Seriens avsluttende bind, «Lyset i kullbingen», som utkommer i 2020, behandler tiden fra slaveriets opphør, til Danmark selger øyene til USA, i 1917. I denne perioden bryter arbeiderne ut av livegenskapet, gjør opprør og går til streik mot slavelignende arbeidsbetingelser. På den storpolitiske arena truer Tyskland med krig, og det er for å hindre Tyskland i å få en orkansikker havn i Karibia, at USA kjøper øyriket. Denne epoken ses fra perspektivet til en kvinne, en av de 300 indiske arbeidere som ble hentet (på slavekontrakt) til erstatning for slavene.

Jeg lager meg selv, 4. trinn

Visuell kunst, Trinn: 4

Bilder og selvfremstilling utgjør en stor del av kommunikasjonsformene til mennesker i dag, og særlig gjelder dette unge mennesker. Vi navigerer oss gjennom hverdagen, det offentlige rom og også det private rom i stor grad ved hjelp av bilder. Vi fremstiller oss selv, hvem vi er og hva vi står for ved hjelp av fotografier. Vår mulighet til i så sterk grad fremstille oss slik vi selv ønsker, eller slik vi tenker at vi burde være, påvirker oss og samhandlingen/kommunikasjonen med andre mennesker mer enn vi kanskje selv aner.Å skape bilder av seg selv, med utgangspunkt i et ønske om å kommunisere en bestemt image, er ikke nytt. Mennesket har i alle tider risset, tegnet, malt, sitt eget ettermæle.Å ha et bevisst forhold til bilder er grunnleggende viktig for å forstå verden i dag. Alle bilder har en avsender og et budskap, og ingen bilder ar nøytrale. Vi ønsker å hjelpe elevene til å forholde seg aktivt til bildene de møter, og å utvikle bevissthet og verktøy til å møte den visuelle hverdagen. Å reflektere, søke mening og bli trygg på visuelle koder, gjør oss bedre rustet som moderne samfunnsborgere, og til å delta i demokratiske prosesser.Opplegget er dialogbasert ved at vi trekker elevene inn i samtaler om den kunsten vi ser. Vi ser på selvportretter av forskjellige kunstnere i samlingen og snakker om hvordan de fremstiller seg selv. Vi trekker også paralleller til hvordan vi bruker selvportretter i for eksempel sosiale media i dag.Vi tar med oss samtalen inn i verkstedet, der elevene får lage sine egne selvportrett. Elevene får utdelt store ark, tegner et utsnitt av kroppen i omriss og får legge inn elementer i portretter som representerer dem, hvem de er, hva de er opptatt av etc.

Katedral og orgelklang, 6. trinn

Kulturarv, Trinn: 6
Omvisning og konsert, ca. 70 min.
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider

Etter at Olav Haraldsson døde i Slaget på Stiklestad for 1000 år siden, ble kroppen hans bragt til Trondheim og gravlagt ved bredden av Nidelven. Snart begynte folk å fortelle om underlige ting som skjedde ved kongens grav. Graven ble åpnet, og Olav ble kåret til helgen. Siden den gang har han vært kjent som St. Olav, eller Olav den hellige.

Vi tar elevene med på et besøk i Nidarosdomen – kirken som ble bygget over Olav den helliges grav. Vi forteller historien om vikingen som ble konge og helgen, og om pilegrimene som gjennom hele middelalderen kom til Nidaros for å be til Olav den hellige. Elevene får oppleve den storslåtte middelarkitekturen, se på bygningselementer og forskjeller mellom den romanske og den gotiske arkitekturen. Helt siden middelalderen har orgelmusikk er vært en viktig del av et kirkebesøk. Det aller største orgelet i Norge finner vi i Nidarosdomen. Steinmeyerorgelet har nesten 10 000 piper, som nå er tilbake på plass i Nidarosdomen etter å ha blitt restaurert i Sveits. Vi forklarer hvordan lyden i orgelet blir til, og organisten demonstrerer hvordan ulik klang skapes ved bruk av ulike typer piper.
Transport:
Elevene tar rutebuss, trikk eller går.

Kontrafjong

Musikk, Trinn: 1-7
Kontrafjong er “Ny musikk” for klassiske instrumenter, pussige dingsebomser og elektroniske duppeditter. Det er alltid sesong for ny musikk, og det er alltid gode værforhold for å lete etter en ny lyd, en ny melodi eller et nytt lydlandskap. Kanskje finner vi en kontrafjong? Men hva er egentlig det? Med DonkeyJam og Marthe Belsvik Stavrum

Leselyst - Bibliotekbesøk med fortellerstund, 1. trinn

Litteratur, Trinn: 1
Alle førsteklassinger i Trondheim kommune får tur til nærbiblioteket. Der møter de Elna Teigen som skal fortelle om “Sjokolade-Sivert”, gutten som virkelig elsker sjokolade. Elna Teigen er utdannet barne- og ungdoms- arbeider og har arbeidet på Huseby Barnehage i 28 år. I 2017 debuterte hun som barnebokforfatter, men fortelle og formidle til unger har hun gjort i hele yrkeskarrieren. Det blir omvisning, utdeling av bibliotekkort og mulighet for boklån. Leselyst ønsker å gjøre elevene kjent med sitt lokale bibliotek, og mulighetene som finnes der.På biblioteket får elevene eget lånekort, og de får hjelp til å låne med seg ei bok hjem. NB: Foreldrene må få informasjon i god tid om at de må fylle ut lånekortsøknaden elektronisk (eller på papir). Lånekortsøknadene må leveres sammen med klasselista seinest ei uke før besøket.
Lenke til lånekortsøknad:https://biblioteket.trondheim.kommune.no/lanekort  
Periode:
Høst 2019, uke 42-48, Vår 2020, uke 2-9
Se turnèplan for dato og bibliotek.

Musikalsk skattekiste, 1. trinn

Musikk, Trinn: 1
Lærere fra Trondheim kommunale kulturskole, Berit Lillevold og Bjørn Sigurd Skjelbred inviterer til hyggelig musikkstund for både barn og voksne. Vi lærer sanger, sangleiker, klappeleiker og regler som senere kan brukes i skolen. En hyggelig stund for barna, og et instruktivt og inspirerende verksted for de voksne.

Newtopia 7. trinn

Film, Trinn: 7
Dokumentarfilmvisning og spørsmål & svar med filmskaper Audun Amundsen.Filmskaper og eventyrer Audun Amundsen har fulgt et urfolk i Indonesia over en periode på 15 år. Dokumentaren Newtopia viser hvordan sjamanen Aman Paksa går fra å leve et liv uten penger, maskiner og motorer til å bli overasket av en overveldende modernisering. Tross i alvoret er Newtopia en vakker film med humor, et snodig vennskap og mange rørende øyeblikk. Filmen legger opp til debatt om menneskets natur og motivasjon uansett hvilket ståsted vi befinner oss i. Newtopia har premiere høsten 2019, og dette er derfor en eksklusiv visning der regissøren selv vil være tilstede for spørsmål og debatt etter filmen. 
Hvordan ender en nordboer opp med å leve i 3 år med en isolert familie dypt inne i jungelen i Indonesia? Er kultursjokket størst når man kommer ned eller drar hjem? Hvordan planlegger man til reiser og filmskaping langt utenfor sivilisasjonen? Kan vi lære noe av tradisjonelle kulturer, og har vi noe å gi til dem? Hvordan lever og tenker jungelfolket? Hvorfor reise langt og lenge for å møte andre kulturer?Spørsmålene ovenfor lå til grunn for Audun Amundsens prosjekt som varte i 12 år og sluttresultatet finnes i dokumentaren Newtopia. Etter en visninge av dokumentaren settes det av en skoletime for refleksjon/dialog, samtale og spørsmål & svar med Amundsen.Hva er god utvikling? Hva er modernitet? Er det mulig å komme frem til noen fasit på dette? Temaer som Socio kulturell
utvikling, Maslows pyramide og menneskets natur vil stå i sentrum. Audun Amundsen vil også snakke litt om prosessene for å få ferdigstillt dokumentar-film som går over så lang tid med veldig store mengder materiale. Vi ser både på de tekniske, økonomiske og personlige aspektene. Er det virkelig verdt det?

Peter og ulven, 5. trinn

Musikk, Trinn: 5
Sjelden forenes film og klassisk musikk på denne måten- filmen er tilpasset Prokofievs musikk."Peter og Ulven" er historien om den lille gutten Peter som bor sammen med bestefaren sin i nærheten av en skog. Han får ikke lov til å gå utenfor gjerdet hvor ulven ligger på lur. En vakker vårdag lurer imidlertid Peter seg ut sammen med vennene sine; en fugl, en katt og en vimsete and. Dagen forvandler seg til et spennende eventyr når ulven plutselig dukker opp.Det spennende eventyret om Peter og Ulven fortelles gjennom levende musikk og en halvtimes lang animasjonsfilm. Den russiske komponisten, dirigenten og pianisten Sergei Prokofiev har skrevet musikken til det russiske eventyret "Peter og ulven" (1937). Stykket fungerer på mange måter som en innføring i orkestermusikk. Musikken er iørefallende og vakker og de enkelte instrumentene blir grundig presentert for publikum.

Musikken fremføres live av Trondheim Symfoniorkester (TSO). Filmen om Peter og Ulven ble produsert i 2007 og vant året etter Oscar for beste animerte kortfilm. Filmen er regissert av britiske Suzie Templeton og Storm Studio er medprodusent.
Se utdrag fra filmen her: www.peterogulven.no
Filmen har anbefalt aldersgrense 7 år(barn ned til 4 år i følge med foresatt).

Skomakeren og andre eventyr, 2. og 3. trinn

Scenekunst, Trinn: 2-3
Det blir en leken og humørfylt eventyrstund når skuespillerne Madeleine Brandtzæg Nilsen og Ibrahim Fazlic kommer til skolen med fortellingene om «Mannen og kona som bodde så trangt» og «Skomakeren som elsket å synge». Dette er jødiske fortellinger, gjendiktet av forfatteren Eva Sheer. Eventyrene har hun hørt av bestemoren sin, som utvandret fra Litauen til Oslo. Rita Abrahamsen har bearbeidet og iscenesatt eventyrene.Den norske jødiske forfatteren Eva Sheer  har gjendiktet den jødiske folkelige humor og forestillingsverden slik den ble fortalt i gettoen på jiddisch, det språk som jødene i Øst- og Mellomeuropa snakket. De fleste av eventyrene er muntlige overleveringer fra hennes bestemor, som utvandret fra Litauen til Oslo. Noen er kommet til som resultat av bevisst leting blant europeiske jøder. Eva Sheers hovedprosjekt var å bringe videre fortellingene fra dagliglivet i det jødiske Russland. Shtetl er det jiddishe ordet for landsby, og betegner småbyer med i all hovedsak jødisk befolkning i Øst-Europa. En landsbytradisjon som kan følges tilbake til 1200-tallet, og som ble utslettet med Holocaust.«Det er livsnødvendig å redde den kultur Hitler ville utrydde. Det har blitt min livsoppgave. Hvis jeg har kunnet være med på å redde den minste lille smule av dette, har jeg ikke levet forgjeves», skrev Scheer selv. Eva Scheer bringer videre en jødisk fortellertradisjon som var i ferd med å forsvinne. Denne jødiske kulturen er nå blitt revitalisert på mange måter, gjennom litteratur og musikk, språk og formidling, en kultur som har hatt stor påvirkning i Europa.Bestemor Golde:På slutten av 1800-tallet reiste nærmere tre millioner jøder fra fattigdom og jødeforfølgelser i det russiske imperiet. Familien Scheer fra Litauen kom til Kristiania i 1905 og bosatte seg på Grünerløkka, som ble nabolaget for mange jødiske familier. Her samlet barneflokkene seg rundt bestemor Golde Scheer, som fortalte eventyr og historier fra de gamle jødiske landsbyene i Øst-Europa.26. november 1942 ble Oslos jøder samlet og deportert. Bestemor Golde og store deler av Scheer-familien var om bord i skipet som sendte de norske jødene til konsentrasjonsleirene. Men Eva klarte å flykte til Sverige like før deportasjonen. Da hun vendte tilbake etter krigen, begynte hun å skrive ned sin families historie, og ga ut sin første bok allerede i 1948: «Vi bygger i sand».. Eva Scheer forsto at en kultur var blitt utslettet sammen med menneskene i Auschwitz. Hun forsto at hun måtte ta vare på historiene fra bestemor Golde.Eva Scheer ble etter hvert et kjent navn i Kultur-Norge, både for sine bøker med fortellinger fra sin jødiske bestemor, og gjennom sitt mangfoldige virke i norsk kulturliv, som forfatter, journalist, anmelder, foredragsholder og organisasjonsmenneske. 

Kilder: Dagsavisen, Wikipedia, SJF Scandinavia

Steinalder- Spor i jord, 3. trinn

Kulturarv, Trinn: 3
Hva danner grunnlaget for det vi "vet" om forhistorisk tid? Vi studerer funn av autentiske gjenstander og helleristninger fra steinalderen i Midt-Norge. Disse gjenstandene har gitt grunnlaget for den nedskrevne historien. Men tolkning av funn og symboler kan ha flere svar. Kanskje vet vi ikke helt svarene heller.

Vi inviterer elevene med på en utforsking og samtale rundt menneskenes liv i steinalderen. Hvordan levde de første "trønderne"? Hvordan bodde de og hva jaktet de på? Hvorfor risset de inn figurer på stein og berg? Ville de fortelle noe, eller var det rett og slett ren figurativ kunst? Hvordan kan vi vite hvor gammelt det arkeologene finner er?

Vi setter fokus på elevene som forskerspirer. Gjennom oppgaver og aktiviteter får elevene innblikk i hvordan arkeologene tolker gjenstandsmaterialet og hva som skjer med gjenstandene etter at de er funnet.

Søppelplasten i havet, 5. trinn

Litteratur, Trinn: 5
Besøket Søppelplasten i havet bygger på sakprosaboken med samme navn skrevet av skjønnlitterær forfatter Kirsti Blom og biolog Geir Wing Gabrielsen, Cappelen Damm 2016. Produksjonen er også rikt  illustrert med bilder blåst opp på storskjerm.
Søppelplasten i havet skildrer hvordan havet, sjøfuglenes matfat, er i ferd med å bli en søppeldynge. Når forskere undersøker døde havhester som skylles opp på strendene, finner de plast i magene deres. Slik varsler fuglene om at det er altfor mye plastsøppel i sjøen. Heldigvis kan vi sammen og hver for oss hjelpe havhesten og de andre sjøfuglene, og rundt om i verden har mange allerede tenkt ut smarte oppfinnelser og løsninger for å fjerne søppelet.

Velkommen av havet, 4., 6. og 9. trinn,

Kulturarv, Trinn: 4-9
Velkommen av havet – historien bak smakenEn unik formidlingsopplevelse produsert av biolog Kari H. Bachke Andresen i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og Den kulturelle skolesekken i Trondheim kommune.Produksjonen er rettet mot 4., 6. og 9. trinn, Uke 44 og 45 2019, fire grupper pr dag kl. 9.45, 10.15, 11.30 og 12.00.Formidlingstilbudet går kun ukene 44 og 45 og det er «først til mølla» prinsippet som gjelder.Kari er utdannet biolog og har en allsidig erfaring fra marine næringer, tverrfaglig forskning og forvaltning. Hun er opptatt av å spre glede, engasjement og kunnskap om marine råvarer, natur, miljø og historie. Til daglig driver Kari et eget foretak marin-ka.no og er forfatterav boka «Velkommen av havet – mer enn en kokebok». I boka følges sju marine råvarer fraTrøndelag, fra artenes oppvekstområder, via fiskere og til matfatet. Her settes det fokus på hvorfor artene lever der de gjør, når på året kvaliteten er best, og hvordan de ble brukt tidligere og benyttes av dyktige kokker i dag.Tema i boka har gitt grunnlag for utvikling av undervisningskonseptet «Velkommen av havet – historien bak smaken». Langs trøndelagskysten bugner det av smakfulle marine råvarer og elevene inviteres til å stifte nærmere bekjentskap med et utvalg av artene.Det legges opp til et undervisningsopplegg der elevene får se, kjenne, lukte og smake på flere av de spiselige artene vi finner langs kysten og spesielt i den artsrike Trondheimsfjorden. Etter innledende samtale om artenes biologi og levevis får elevene sanse råvarene. De vil stifte nærmere bekjentskap med levende arter i saltvannsakvariet og se, lukte og ta på arter i frysedisken. Dyktige kokker vil i tillegg lage noe «godt» fra havets bord for å utfordre smaksløkene. Ønske er å spre kunnskap og engasjement til barn og unge om lokale marine råvarer, om hvilke arter vi finner i Trøndelag og Trondheimsfjorden, og om artenes levevis og hvordan de blir benyttet. Håpet er å få elevene til å forstå historien til sjømaten som blir servert – «Historien bak smaken». Det handler om grunnlaget for forvaltning, kulturoverføring og ressursutnyttelse, og ikke minst ressursnytelse. Vi ønsker at alle skal få en unik matopplevelse. Hvordan smaker tang og tare?Produksjonen berører flere kompetansemål i læreplanen både innenfor naturfag, samfunnsfag/historie, og mat og helse. Stikkord som kan nevnes er; dyrearter, økosystem, bærekraftig utvikling, matkultur, matproduksjon, sunt kosthold, matlaging og smaksopplevelser.Sted: NTNU VitenskapsmuseetPeriode: Uke 44 og 45 2019,Målgruppe: 4., 6. og 9.trinnTidspunkter: kl. 9.45, 10.15, 11.30 og 12.00Antall elever: 25,Varighet:1,5 timer Påmelding til skoletjenesten ved NTNU Vitenskapsmuseet: solbjorg.pedersen@ntnu.noPåmelding med opplysninger:- navn på skole og trinn- kontaktperson med telefonnr og e-post- antall elever og voksne- ev.spesielle behov- restriksjoner angående fotograferingPåmeldingsfrist: 15.oktober, «først til mølla» - prinsippet som gjelderHenvendelser og spørsmål til Kari Andresenkari@marin-ka.noTlf: 98 65 38 48
Uttrykksform
Merkelapp
Åpne filter