Tilbake
Skriv ut

Fartein Horgar: Forfatterbesøk for 7.- 10. trinn

Forfatterbesøk av Fartein Horgar: 

7.- 10. trinn kan få besøk av Fartein Horgar forteller den ukjente historien om Norges rolle i Dansk Vestindia (1672-1917).

TIDSPUNKT: Uke 38 eller 3  kl 09.30 og 12.00

HENDELSENS VARIGHET:  90 minutter 

ELEVANTALL:  200 elever per foredrag


Med utgangspunkt i historiske fakta og autentiske personer, beretter "Paradisets elendige», (Aschehoug, 2016) den første romanen i en serie på fem, om pionertiden, da nordmenn og dansker på 1600-tallet slo seg opp som plantasjeeiere og slavedrivere på tre små karibiske øyer. Seriens nummer 2, «I slaktemåneden» (Aschehoug, 2017) omhandler det dramatiske slaveopprøret på St. Jan i 1733. Der historien om pionertiden i første bind sees gjennom en ung, norsk gutts øyne – Johannes fra Øygarden, 16 år, oppleves slaveopprør og slavetilværelse av ungjenta Tahiry, som har røtter på Madagaskar. Bok nr 3 i serien, «Frihetens kjøtere» (september 2018), omhandler gullalderen i Vestindia. Mot slutten av 1700-tallet vokser det frem en klasse frie sorte, tidligere slaver som enten har fått, eller kjøpt, sin frihet. Tema for romanen vil være deres tilpasning til en ny virkelighet, og de hvites bestrebelser på å hindre utviklingen. Begivenhetene er sett gjennom øynene til en tidligere husslave, og hennes datter. Bok nr 4, «Benjamins reise», som skal ut til 2019, og vil omhandle tiden frem mot slaveriets opphør, i 1848. Danmark-Norge forbød slavehandel i 1803. Da overtok piratene. Denne perioden har en rømt slaves perspektiv. Benjamin mønstrer på et slikt piratskip, og seiler selv i slavetrafikk, men en personlig opplevelse blir en øyeåpner, og han slutter seg til opprøret i 1848, som gjør en ende på slavetiden.

Seriens avsluttende bind, «Lyset i kullbingen», som utkommer i 2020, behandler tiden fra slaveriets opphør, til Danmark selger øyene til USA, i 1917. I denne perioden bryter arbeiderne ut av livegenskapet, gjør opprør og går til streik mot slavelignende arbeidsbetingelser. På den storpolitiske arena truer Tyskland med krig, og det er for å hindre Tyskland i å få en orkansikker havn i Karibia, at USA kjøper øyriket. Denne epoken ses fra perspektivet til en kvinne, en av de 300 indiske arbeidere som ble hentet (på slavekontrakt) til erstatning for slavene.

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Trondheim kommune

Om kunstner / utøver / gruppe

Forfatterbesøk av Fartein Horgar

Fartein Horgar forteller den ukjente historien om Norges rolle i Dansk Vestindia (1672-1917).

Med utgangspunkt i historiske fakta og autentiske personer, beretter "Paradisets elendige», (Aschehoug, 2016) den første romanen i en serie på fem, om pionertiden, da nordmenn og dansker på 1600-tallet slo seg opp som plantasjeeiere og slavedrivere på tre små karibiske øyer. Seriens nummer 2, «I slaktemåneden» (Aschehoug, 2017) omhandler det dramatiske slaveopprøret på St. Jan i 1733. Der historien om pionertiden i første bind sees gjennom en ung, norsk gutts øyne – Johannes fra Øygarden, 16 år, oppleves slaveopprør og slavetilværelse av ungjenta Tahiry, som har røtter på Madagaskar. Bok nr 3 i serien, «Frihetens kjøtere» (september 2018), omhandler gullalderen i Vestindia. Mot slutten av 1700-tallet vokser det frem en klasse frie sorte, tidligere slaver som enten har fått, eller kjøpt, sin frihet. Tema for romanen vil være deres tilpasning til en ny virkelighet, og de hvites bestrebelser på å hindre utviklingen. Begivenhetene er sett gjennom øynene til en tidligere husslave, og hennes datter. Bok nr 4, «Benjamins reise», som skal ut til 2019, og vil omhandle tiden frem mot slaveriets opphør, i 1848. Danmark-Norge forbød slavehandel i 1803. Da overtok piratene. Denne perioden har en rømt slaves perspektiv. Benjamin mønstrer på et slikt piratskip, og seiler selv i slavetrafikk, men en personlig opplevelse blir en øyeåpner, og han slutter seg til opprøret i 1848, som gjør en ende på slavetiden.

Seriens avsluttende bind, «Lyset i kullbingen», som utkommer i 2020, behandler tiden fra slaveriets opphør, til Danmark selger øyene til USA, i 1917. I denne perioden bryter arbeiderne ut av livegenskapet, gjør opprør og går til streik mot slavelignende arbeidsbetingelser. På den storpolitiske arena truer Tyskland med krig, og det er for å hindre Tyskland i å få en orkansikker havn i Karibia, at USA kjøper øyriket. Denne epoken ses fra perspektivet til en kvinne, en av de 300 indiske arbeidere som ble hentet (på slavekontrakt) til erstatning for slavene.